Festina Lente

Ordtaket «festina lente» - skynd deg langsomt – tillegges blant annet keiser Augustus. Den romerske historikeren Suetonius forteller i «De vita Caesarum» at Augustus synes det verste han så i godt trente ledere var hast og travelhet. Han foretrakk kloke generaler fremfor modige, og sa at det som er gjort godt, også er gjort fort nok.

Augustus begynte allerede som ung en serie politiske og militære manøvre som sikret allierte, soldatenes lojalitet, solide finanser og dyktige medspillere. Som leder for Romerriket avslutte han over 100 år med borgerkrig, ekspanderte riket betydelig, og inngikk avtaler med herskerne i grensestater. Resultatet kjenner vi som Pax Romana – Den Romerske fred, en periode på 200 år som sikret fred, velstand og vekst i hele Romerriket. Også for Augustus var det som var gjort godt, gjort fort nok.

Vi kan lære noe av dette tilbakeblikket. På grunn av Covid-19 står vi i dag i et globalt endringsprosjekt som berører alt fra internasjonale strukturer og institusjoner til vårt hverdagsliv enten vi bor i Norge, Chile eller Vietnam.

Til forskjell fra andre endringsprosjekter flere av oss har vært med på, utover skala og omfang, så har vi ikke hatt mulighet til å legge en strategi, utvikle et planverk eller definere et mål før vi starter endringen. Vi må ta inn over oss endringen etter hvert som den oppstår, uten at vi kan styre den i stor grad, og endringsstrategiene varierer fra land til land uten noe sterkt og overgripende lederskap som sikrer god samhandling og optimal ressursbruk.

Det er en rekke scenarier som kan spille seg ut. På politisk nivå spriker prediksjonene på at «post-corona» vil være preget av alenegang og isolasjon slik vi så i mellomkrigstiden, til en styrking av internasjonale institusjoner som FN, EU og WHO. Økonomisk kan det hende at de langsiktige virkningene er ødeleggende, men også at det akselererer det grønne skiftet, teknologiutvikling og farmasøytisk industri.

Rent relasjonelt mener noen at pandemien gjør oss mer skeptiske til hverandre og at et kaldere samfunn lokalt og globalt er en reell risiko. Andre igjen sier at kriser får frem det beste i oss som medmennesker, og at dette vil bringe oss tettere på hverandre og utvikle vår kollektive empati. Det eneste vi vet med sikkerhet er at det som kommer garantert ikke blir likt det som har vært.

Men vi kan faktisk begynne å definere mål, strategi og planverk for den endringen vi står oppe i nå. Ja – vi må bygge båten mens vi ror, men det hindrer oss ikke fra å stake ut kursen. Og da trengs gode ledervalg på alle nivå. Vi har en mulighet til å bruke endringene vi opplever til å sikre forretningsutvikling innen teknologi, oppnå ambisiøse klimamål, bygge nye sektorer, utvikle nye medisiner og forskningssamarbeid. Det er faktisk vi som bestemmer hvilke scenarier som skal realiseres, og hvilke som forblir en teoretisk øvelse på tegnebrettet.

Og om vi skal skue litt bakover i historien, så kan vi kanskje legge oss Augustus ord på minnet – festina lente. Kanskje skal vi ikke haste inn i løsninger og veivalg, men bruke litt mer tid på å tenke langsiktighet, helhet og ønsket utvikling før vi kaster oss ut i det operative. Det vi trenger nå er klokt lederskap, ikke raskt. Vi får ikke en «Pax Romana», men om vi får til en «Pax Corona» med fred, velstand og vekst for alle så er det også bra. Men det krever klokt lederskap.

Det som er gjort godt, er gjort fort nok.

Lykke til!