Statistens evangelium

Nå kan man se slutten på 2022 uten kikkert, og det blir på sett og vis naturlig å se seg litt tilbake og tenke på året som har gått. Vi som jobber med rekruttering er jo heldige som hver dag er i dialog med dyktige toppledere og profilerte folk fra samfunns- og næringsliv. Samtidig er vi ekstra heldige som får komme ut i små og store virksomheter i Trøndelag og gjennom det treffe alle de ansatte som nok ikke er like synlige som topplederen, men kanskje ennå mer viktige enn sjefen sjøl.

På sett og vis er mange av disse menneske statistene på scenen, defensivt midtbaneanker på banen, hjelperytter i laget – lite synlige når medaljene deles ut, men helt uvurderlige for at laget skal lykkes. Med julestemningen rundt hjørnet, og med denne tanken i bakhodet kom jeg på et dikt min salige mor introduserte meg for.

Den unge Maria vandret

engang til Betlehem by

forteller den gamle legende

som alltid er like ny

For det er jo ikke til å komme utenom at Maria og hennes nyfødte er stjernene i julefeiringen, akkurat som at fremskutte styreledere og direktører fort blir virksomhetens ansikt utad. De kan fort sole seg i glansen av gode resultater, og tilsvarende ta støyten dersom bunnlinja er blodrød. Heldigvis er de aller fleste ledere klar over at verdier ikke skapes alene.

Det var ikke rom i herberget

Men stallen var lun og varm

Så fødte hun der sin første sønn

Støttet av Josefs arm

Ingenting skapes som kjent i alenegang, og vi trenger alle støttespillere, statister, hjelpere som hver dag legger til rette for at vi kan gjøre en best mulig jobb – enten det er på kontoret, ved merdene, på hogstfeltet eller i kassa på nærbutikken.

Stjernesoler og vismenn

Hyrder og englekor

Hva tenkte den mørke Josef

Som aldri mælte et ord

Ja, hva tenker egentlig foroperatøren på Frøya når statsministeren kommer på besøk og pressens blitzregn foreviger konsernsjefen i lett passiar med landets fremste politikere. Hva tenker sykepleieren på St. Olavs når toppene i Helseplattformen og St. Olavs møtes til debatt på Dagsrevyen?

Gjennomstrålet av himmelsk glans

Lyste de hellige to

Hva tenke den mørke Josef

Som bare var snill og god

For spotlight skinner ikke på alle, selv om laginnsatsen understrekes, selv om lederen insisterer på at de ansatte er selskapets viktigste ressurs, selv om alle vet at uten kjøttskjæreren på Grilstad blir det ingen julesylte.

Kan hende han svøpte sin kappe

Litt bedre om barnet og moren

Slik vernet han ordløs menneskets drøm

Den hellige Josef av jorden

Jeg vet at de fleste ledere genuint mener at alle de ansatte er den viktigste ressursen. Jeg vet at toppene er svært klar over den verdien som skapes av «statistene» i egen organisasjon, og jeg vet at toppledere rundt i Trøndelag kjenner at de står på skuldrene til ansatte som hver dag, ofte uten å få oppmerksomhet tilfører uvurderlig kompetanse og stor verdi.

På sin måte «svøper de kappen» om næringsliv og velferdsstat, og det trengs når mørketid, dyrtid og en turbulent verden fillerister oss.

Så til alle statister, til alle dere som står i utkanten av søkelyset, alle dere som usett tar ansvar. Dere kan stolt lene dere tilbake og kjenne Josefs hånd på skulderen – vel vitende om at uten Josef, ingen jul.

Med ønske om en rolig og fredelig høytid – riktig god jul.