1 år som leder - frist meg ikke inn i ledelse?

For nøyaktig ett år siden i dag hadde jeg min første dag i en helt ny rolle som avdelingsleder i Adecco. En i utgangspunktet krevende rolle, som ble forsterket av at verden var – og er – midt i en pandemi. Den første perioden bar preg av enorm usikkerhet både for meg og mine kollegaer. Ikke bare skal man forholde seg til en ny leder og alt det medfører, man skal samtidig ivareta kunder, ansatte og kollegaer i en situasjon som ingen har vært gjennom før.

For min del har det siste året handlet mye om dette: Hvordan skal man klare å lede en avdeling i og gjennom en krise som ingen har opplevd tidligere, og etter hvert i en normal verden? Selv om jeg fortsatt er fersk i lederrollen og langt fra utlært, er det noen lærepunkter jeg mener har vært spesielt viktig for min del så langt:

Ærlighet varer lengst

Om leder, og kanskje spesielt som fersk leder, er det ofte man ikke har et godt svar, og kanskje har man heller ikke gode nyheter til enhver tid. For meg har det vært viktig å dele åpent og ærlig med dem rundt meg. Spesielt viktig tror jeg det er å være ærlig når man ikke har et godt svar eller en god løsning på en problemstilling.

Del informasjon og beslutningsgrunnlag både nedover og oppover i organisasjonen

Jeg tror det alltid vil lønne seg å bruke tid på å skaffe seg selv og sitt team et godt grunnlag for beslutninger; dette være seg for driften, strategiske prioriteringer, i budsjettdiskusjoner eller andre sammenhenger. Man må gi dem rundt seg gode verktøy for å nå de målene man har å forholde seg til.

Innrøm feil

Jeg har gjort, og vil fortsette å gjøre feil. Enten det er en feilvurdering rundt ressursbruk, om det er feilkommunikasjon internt/eksternt eller om det er andre ting – så handler det for meg om å være ærlig og åpen om at man har gjort feil. Alle kan tråkke i salaten, og spesielt i en tid hvor svært mye kommunikasjon skjer digitalt er det fort gjort å bomme eller feiltolke. Snakk ut, rydd opp og bygg videre.

Å få lov å være leder er både svært krevende og svært givende. Det absolutt mest krevende jeg personlig har måttet gjøre har vært å permittere nære og gode kollegaer kun uker etter at jeg gikk over i ny rolle. Samtidig har det absolutt beste og mest givende jeg har fått gjøre vært å få fortelle de samme kollegaene at de kan få returnere til jobbene sine igjen. Det å få lov å jobbe med dyktige, engasjerte og positive kollegaer som ønsker å dra i samme retning og som tror på de målene og visjonene vi jobber mot er inspirerende og motiverende – og gir stadig mersmak.

Ett år har gått, og jeg har blitt klokere, tryggere og forhåpentligvis også en bedre leder enn jeg var min første dag i ny rolle. Jeg er enda langt fra utlært, og fortsatt ivrig på å utvikle meg.

Jeg er utvilsomt mer grå i håret nå enn for ett år siden.

Likevel: Jeg er glad jeg ble fristet inn i ledelse!